bokmålsordboka
snerp
SUBSTANTIV
Trolig av snarp
Børste øverst på agn hos planter i gressfamilien
Bygg har lange snerp
snerp
SUBSTANTIV
Riksende lyd som visse fugler lager
Høre åkerriksens snerp
snerpe
SUBSTANTIV
Av snerpe
Snerpet kvinne
snerperi
SUBSTANTIV
Det å være snerpet
nynorskordboka
snerp
SUBSTANTIV
snerpe
SUBSTANTIV
Truleg av snarp
Stiv (lang) brodd øvst på agnene hos planter i grasfamilien
Bygg har lange snerper
Snerpete kvinne
snerperi
SUBSTANTIV
Sjå -eri
Det å vere snerpete
Snobbeskap og snerperi
snerpe
VERB
Norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’; av snerpe
Dra i hop i rukker; knipe, snurpe
Snerpe saman munnen
Snerpe seg saman
Dra seg i hop
Lage ei tynn skorpe
Det snerpte på vatnet (det la seg ei ishinne på vatnet)