wordify
bokmålsordboka
snes, sneis
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som sneis egentlig det antall av noe som er trædd inn på en pinne
Antall av tjue
Et snes torsk, egg
Et snes år (ca. tjue år)
sneis
SUBSTANTIV
Norrønt sneis ‘pinne, tynn kvist’
Pinne, spiss nagle; strikkepinne
Staur med kornband på til tørk
sneisegl, sneiseil
SUBSTANTIV
Av snei
Trekantet seil som settes i fartøyets lengderetning
nynorskordboka
sneis
SUBSTANTIV
Norrønt sneis; av snide
Kvass nagle, tapp; (strikke)pinne
Staur med kornband til tørk
sneis
SUBSTANTIV
Same opphav som sneis eigenleg ‘mengd som er opphengd på ein pinne’
Mengd, tal på tjue; tjug
Ei sneis egg
sneisegl
SUBSTANTIV
Av snei
I sjømannsspråk: trekanta segl som står i lengderetninga på eit fartøy
sneise
VERB
Norrønt sneisa ‘setje pinne på pølse’
Setje opp sneis setje korn på staur