bokmålsordboka
snei
SUBSTANTIV
Norr. sneið f, av sníða ‘skjære’
(skrått) avskåret stykke
Skjære en snei av brødet
Være på en snei
Påvirket av alkohol
På snei
På skrå, på skjeve
sneiord
SUBSTANTIV
sneip
SUBSTANTIV
Engelsk snipe
Sigar- eller sigarettstump
sneis
SUBSTANTIV
Norrønt sneis ‘pinne, tynn kvist’
Pinne, spiss nagle; strikkepinne
Staur med kornband på til tørk
nynorskordboka
snei
SUBSTANTIV
Norrønt sneið; av snide
Avskore stykke, avskoren skive
Skjere ei snei av brødet, flesket, osten
Hallande, skrå lei eller stode
Med hatten på snei
sneie
SUBSTANTIV
sneis
SUBSTANTIV
Norrønt sneis; av snide
Kvass nagle, tapp; (strikke)pinne
Staur med kornband til tørk
sneiord
SUBSTANTIV
Spitande eller tergande ord; fantord