wordify
bokmålsordboka
snau
SUBSTANTIV
Nederlandsk snauw
Om eldre forhold: mindre orlogsskip
snau
ADJEKTIV
Norrønt snauðr
bar, naken
En snau fjellkolle
skallet
Snau i hodet
Klippe seg snau
Klippe håret helt kort
blakk, lens
Ikke være helt snau
Ikke være snauere enn (ikke dårligere)
Ikke fullt, noe mindre enn, knapp
Om en snau uke
Dressen var i snaueste laget
Som adverb:
Ha snaut med penger
Regne for snaut
Det var snaut noen som visste om det
Det var snaut, snaut 100 personer til stede
snaufjell
SUBSTANTIV
Skogbart fjell
snauhogst, snauhugst
SUBSTANTIV
Det å hogge snaut
Snauhogd flate
nynorskordboka
snau
SUBSTANTIV
Nederlandsk snauw
Før: mindre orlogsskip
snau
ADJEKTIV
Norrønt snauðr
Utan noko på; berr, naken
Snaue fjellvidder
skallete
Snau i hovudet
Klippe seg snau
Klippe håret heilt kort
blakk, fri, lens
Ikkje vere heilt snau
Ikkje vere snauare enn (ikkje dårlegare enn)
Snar i snuen; lett, ledig
Snau og snerten
knapp
Om ei snau veke
Som adverb:
Ha snautt med pengar
Rekne for snautt
Det var snautt nokon som visste om det
I superlativ:
I minste laget, litt liten
Dressen var i snauaste laget
snaubeiting
SUBSTANTIV
Det å beite grasmark svært hardt
snaufjell
SUBSTANTIV
Skoglaust fjell