bokmålsordboka
ADJEKTIV
Norrønt blakkr; samme opprinnelse som blank
Handle seg blakk
Jeg er blakk, kan du betale?
Blekgul eller blekt brunaktig
En blakk hest
SUBSTANTIV
Fra lavtysk og nederlandsk
Lysestake med fotstykke formet som en skål med håndtak
VERB
Av blakk
Gjøre blakk
Blakke seg helt
De andre spillerne blakket henne
Gjøre uklar, grumset
nynorskordboka
blakk
ADJEKTIV
Norrønt blakkr; same opphav som blank
Eg er heilt blakk
Bleikt gul eller brun
Ein blakk hest
Om væske: mjølkefarga, uklar
blakkert
SUBSTANTIV
Frå lågtysk og nederlandsk
Lysestake med fot som er forma som ei skål med handtak
blakke
VERB
Av blakk
Gjere blakk snøye for pengar
Gjere blakk
Karbondioksid blakkar kalkvatn
blekke
VERB
Truleg nylaging av blake
Guste, blåse lint
Råke med slag eller kast; daske til; kaste (på)