wordify
bokmålsordboka
snappe
VERB
Fra tysk, lavtysk, beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’
Nappe, gripe raskt
Bikkja snappet smulene i lufta
Gutten snappet veska og løp
Snappe opp
Høre tilfeldig
gispe, hive
Snappe etter luft
snappe opp
Høre tilfeldig; Se: snappe
snapp
ADJEKTIV
Beslektet med snåp
rask, kvikk
Vær nå snapp!
nynorskordboka
snappe
VERB
Frå lågtysk, tysk, samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’
Gripe snøgt, nappe
Bikkja snappa sukkerbiten i lufta
Guten snappa veska og sprang
Snappe etter luft (hive etter pusten)
Snappe opp
Høyre, fange opp
snappe opp
Høyre, fange opp; Sjå: snappe
snapp
ADJEKTIV
Samanheng med snåp
knapp, trong
Knapt og snapt
rask, snøgg
Ver no snapp