bokmålsordboka
smekke
SUBSTANTIV
Redskap til å slå med, særlig i sammensetningen
Fluesmekke
Søleklut til å feste under haken på småbarn
Klaff, overstykke på forkle eller overall
smekke
VERB
Lydord
Smekke med tunga
Smekke igjen døra
Smekke en over fingrene
Døra smekket i, igjen
smekker
ADJEKTIV
Trolig fra lavtysk; beslektet med smigre
Fin og slank
Være høy og smekker
En smekker skute
nynorskordboka
smekke
SUBSTANTIV
Av smekke
Reiskap til å slå, smekke med
Flugesmekke
Klut som småbarn har på bringa når dei et, og som skal spare kleda for søl
Bruke tutekopp og smekke
Klaff, overstykke på forkle eller overall
smekke
VERB
Lydord; samanheng med smeikje
Klemme til, slå
Smekke ein over fingrane
Smekke att, i døra
Døra smekka att, i
Lage ein klaskande og smellande lyd
Smekke med tunga
Smekke til
Slå til, våge
smekker
ADJEKTIV
Truleg frå lågtysk; samanheng med smeikje
Fin og slank; mjå, smal, spinkel
Vere høg og smekker
Ei smekker skute
smekke til
Slå til, våge; Sjå: smekke