wordify
bokmålsordboka
smale
SUBSTANTIV
Norrønt smali; av smal
Småfe, særlig sau
flokk, bråte
Det kom en hel smale
smale
VERB
Av smelle
Smelle, gi gjenlyd
De skjøt så det smala i åsene
smalebeist, smalebest
SUBSTANTIV
Av smale
Sau (eller geit)
nynorskordboka
smale
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med smale
flokk, hop, mengd
Ein heil smale
smale
SUBSTANTIV
Norrønt smali; av smal
Særleg kollektivt: sau(er)
Hente heim smalen
Samnemning på sau og geit
smale
VERB
Av smelle
bråke, knake, smelle; gje atterljom
Skyte så det smalar i åsane
smalebeist
SUBSTANTIV
Av smale og beist
Sau (eller geit)