bokmålsordboka
sleng
SUBSTANTIV
sleng
SUBSTANTIV
Av slenge
Slengende bevegelse, sving, kast
Gjøre en sleng med foten
Få sleng på bilen i en sving
Få sleng på noe (få dreis, skikk på)
Bukser med sleng (med vide bein)
I samme slengen
Samtidig, med det samme en er i gang
Karakteristisk stil
Ha en egen sleng på noe
slengalder
SUBSTANTIV
slengball
SUBSTANTIV
Tung ball i reim, brukt som kasteredskap i skoleidrett
Kasteøvelse med slengball (1)
nynorskordboka
sleng
SUBSTANTIV
sleng
SUBSTANTIV
Av slenge
Slengjande rørsle, kast, sving
Gjere ein sleng med foten
Få sleng på bilen i ein sving
Bukse med sleng (bukse som er vid nedantil)
I same slengen
På éin gong, med det same ein er i gang
Særmerkt stil
Ha ein sleng på noko
Liten hop, slump; innskot, innskott
Attpåsleng
Ettersleng
Mellomsleng
slengar, slengjar
SUBSTANTIV
Noko som finst aleine og tilfeldig
Det var lite fisk, berre nokre slengarar
Vallista hadde mange slengarar (mange som var overførte frå andre lister)
Person som går og sleng; dagdrivar