wordify
bokmålsordboka
slemme
VERB
Tysk schlämmen, egentlig ‘rense for slam’
Skille grovere og finere deler i stoff, pulver og lignende ved å blande det i væske slik at de grove delene bunnfeller seg først
slamme
slemmen
SUBSTANTIV
Barnespråk slemming
Fy deg, slemmen!
slem
ADJEKTIV
Lavtysk slim, egentlig ‘skjev’
vond, hard
Være slem mot noen
Få en slem medfart
uskikkelig
Slemme unger
vanskelig
Være slem å ha med å gjøre
En slem knipe
dårlig
Slemt føre
En slem uvane
grov, fæl
Være slem til å lyve
Han var slem etter jentene
nynorskordboka
slemme
VERB
Tysk schlämmen eigenleg ‘reinse for slam’
Skilje grovare og finare delar i stoff, pulver og liknande med å blande det i væske slik at dei grove delane botnfeller seg først
slamme
slemme
VERB
Jamfør islandsk slembast ‘bli kasta brått’; samanheng med sleve
slamme, smelle, klakke
flogse
slem
ADJEKTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk slim eigenleg ‘skeiv’
hard, sleim, vond
Få ein slem medfart
uskikkeleg
Slemme ungar
Vere slem mot nokon
sleim, vanskeleg
Ei slem knipe
dårleg
Ein slem vane
fæl, grov
Vere slem til å lyge