wordify
bokmålsordboka
slekt
SUBSTANTIV
Norrønt slekt, fra lavtysk av slacht ‘slag, art’
familie, herkomst, ætt
Tilhøre en stor slekt
Besøke slekt og venner
Være i slekt med
slektsledd
Gå i arv fra slekt til slekt
Den unge slekt
I biologi: gruppe organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk; jamfør art og familie
slektning
SUBSTANTIV
Person som en er i slekt med
En nær, fjern slektning
slektsarv
SUBSTANTIV
Arv fra slektning
Nedarvet ytre likhet eller karakteregenskap i en slekt
slektsfeide
SUBSTANTIV
Feide, strid mellom (to) slekter
nynorskordboka
slekt
SUBSTANTIV
Norrønt slekt, frå lågtysk av slacht ‘art, slag’
ætt, familie; opphav
Høyre til ei stor slekt
Møte slekt og vener
I slekt med
I familie med, skyld
ættled; generasjon
Gå i arv frå slekt til slekt
I biologi: underavdeling av familie eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art og familie
slektning
SUBSTANTIV
Person som ein er i slekt med
Ein nær, fjern slektning
slektsarv
SUBSTANTIV
Arv frå ein slektning
Nedarva ytre likskap eller karakterdrag i ei slekt
slektsband
SUBSTANTIV
Band som knyter ein til slekta
Slektsbanda drog henne heim att