wordify
bokmålsordboka
sladd
SUBSTANTIV
Svensk opphavlig, trolig lavtysk ‘rest’
Svart remse på sensurert film eller tekst (som markerer det som er klippet vekk)
sladd
SUBSTANTIV
Svensk; trolig av sladde
Det å skli, skrens
Få sladd på bilen i en sving
En farlig sladd på hålka
sladder
SUBSTANTIV
Av sladre
Likegyldig prat
Nedsettende omtale
Ondsinnet sladder
Fare med, løpe med sladder
sladderhank, sladrehank
SUBSTANTIV
Kanskje av lavtysk hanke, diminutiv av Johannes; jamfør lathans; -hank
Person som farer med sladder
nynorskordboka
sladd
SUBSTANTIV
Svensk opphav truleg lågtysk ‘rest’
Svart remse (på ein film) over noko som er sensurert bort
På 60-talet fekk fleire svenske filmar sladdar på sexscener
sladd
SUBSTANTIV
Svensk; truleg av sladde
Gliding, skliding, skrens
Få sladd på bilen i ein sving
sladder
SUBSTANTIV
Av sladre
Inkjeseiande prat
slarv
sladderhistorie
SUBSTANTIV
historie som byggjer på slarv