wordify
bokmålsordboka
skrens
SUBSTANTIV
Det å skrense
Rette opp bilen etter en skrens
Gjøre en skrens i slalåm
skrense
VERB
Av norrønt skriðna ‘gli’
Gli sidelengs
Bilen skrenset på det glatte føret
Skrense borti
Støte borti (ved skrensing)
skrense borti
Støte borti (ved skrensing); Se: skrense
nynorskordboka
skrens
SUBSTANTIV
Det å skrense
Rette opp bilen etter ein skrens
Gjere ein skrens i slalåm
skrense
VERB
Av norrønt skriðna ‘gli’
Gli sidelengs
Bilen skrensa på det glatte føret
Skrense bort i
Støyte så vidt mot (noko)
Om lende: liggje opp til; nå bort imot
Røldal skrensar ned imot Suldal
skrense bort i
Støyte så vidt mot (noko); Sjå: skrense