wordify
bokmålsordboka
skøyte
SUBSTANTIV
Nederlandsk schuit; samme opprinnelse som skute
Sterkbygd, sjødyktig dekksbåt (oftest mellom 10 og 15 m lang)
Fiskeskøyte, losskøyte, redningsskøyte
skøyte
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk skate, fra nederlandsk schaats
Redskap til å feste på føttene og gå, gli på is med
Hockeyskøyte, kunstløpsskøyte, lengdeløpsskøyte
Gå på skøyter
skøytebane
SUBSTANTIV
Bane der en kan gå på skøyter
skøyteis
SUBSTANTIV
Is som er brukbar til skøyteløping
nynorskordboka
skøyt
SUBSTANTIV
Samanheng med skøyte
Stad der to stykke er ihopskøytte
Ein stygg skøyt i bordkledningen
Stykke som er skøytt på eit anna
skøyte
SUBSTANTIV
Nederlandsk schuit; same opphav som skute
Sterkbygd, spissgatta dekksfartøy (oftast mellom ti og femten meter langt)
skøyte
SUBSTANTIV
Same opphav som skeise
skeise
skøyte
SUBSTANTIV
Av skøyte
Skriftleg utsegn, dokument om overføring av (delar av) fast eigedom eller skip
Få tinglyst skøytet på eigedomen