bokmålsordboka
skytter
SUBSTANTIV
Av skyte
Person som skyter, som driver med skyting
Bueskytter, geværskytter, skarpskytter
En flink skytter
Reinskytter
Person som lager mål i ballspill, målskårer
skyttergrav
SUBSTANTIV
Gang eller grøft med voll eller brystvern brukt som dekning under stillingskrig
Gå i skyttergravene
I overført betydning: innta fastlåste standpunkter
skyttergravskrig
SUBSTANTIV
skytterhus
SUBSTANTIV
Hus som eies av et skytterlag
nynorskordboka
skyttar
SUBSTANTIV
Norr. skytari; av skyte
Person som skyt, er god til å skyte
Bogeskyttar
Geværskyttar
Krypskyttar
Skarpskyttar
Ein flink skyttar
Skyttaren hadde fuglehund
Person som lagar mål i ballspel, målskårar
Laget har fleire gode skyttarar
I astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skyttaren (mellom 22. november og 22. desember)
Ho er skyttar
skyttarmerke
SUBSTANTIV
Dugleiksmerke i tre grader (bronse, sølv, gull) til personar som har greidd visse krav i skyting
skyttargrav
SUBSTANTIV
Grøft med voll eller brystvern brukt til dekning i stillingskrig
skyttarsamlag
SUBSTANTIV
Samskipnad av skyttarlaga innanfor eit fylke eller ein større by