wordify
bokmålsordboka
skrifte
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skrift egentlig ‘det å foreskrive en bot’
skriftemål
Gå til skrifte
Stå skrifte
Stå til skrifte for
Bli irettesatt
Ta i skrifte
Ta i forhør og irettesette
skrifte
VERB
Norrønt skripta
Bekjenne sine synder for en prest
bekjenne, tilstå
Skrifte noe for foreldrene sine
skriftefar
SUBSTANTIV
Om romersk-katolske forhold: prest som en pleier å skrifte hos
skriftemål
SUBSTANTIV
Av mål
Det å skrifte
nynorskordboka
skrifte
SUBSTANTIV
Same opphav som skrift eigenleg ‘det å skrive ut ei bot’
skriftemål
Gå til skrifte
Stå skrifte
Ta i skrifte
Ta i forhøyr og irettesetje
Stå til skrifte for
Bli irettesett
skrifte
VERB
Norrønt skripta
Vedkjenne syndene sine for ein prest
sanne, tilstå, vedgå
Skrifte noko for foreldra
Refse åndeleg; gje ei skrape
skriftebarn
SUBSTANTIV
Person som skriftar for ein skriftefar
skriftefar
SUBSTANTIV
Norrønt skriptafaðir
I den romersk-katolske kyrkja: prest som ein bruker å skrifte hos