wordify
bokmålsordboka
skrift
SUBSTANTIV
Norrønt skript; se skrive
Tegnsystem som en kan bruke som uttrykk for ord, stavelser eller språklyder
Bildeskrift, ordskrift, stavelsesskrift, bokstavskrift, kileskrift
Håndskrift, skjønnskrift
Skriften i brevet var utydelig
Trykktype, skrifttype
Brødskrift, formskrift, løkkeskrift
Ord, setning, tekst som består av skrevne eller trykte tegn
Innskrift, overskrift
Hevde noe i skrift og tale
Skrevet eller trykt framstilling
I bestemt form:
Bibelen
Skriften, den hellige skrift, de hellige skrifter
skrift
SUBSTANTIV
Skrevet eller trykt innlegg, hefte, bok
Et forsvarsskrift, flygeskrift, tidsskrift
Samlede, etterlatte skrifter
skriftbilde
SUBSTANTIV
Bilde, helhetsinntrykk av en skrevet eller trykt tekst
skrifte
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skrift egentlig ‘det å foreskrive en bot’
skriftemål
Gå til skrifte
Stå skrifte
Stå til skrifte for
Bli irettesatt
Ta i skrifte
Ta i forhør og irettesette
nynorskordboka
skrift
SUBSTANTIV
Same opphav som skrift
Skrive eller prenta oppsett; bok, hefte
Festskrift
Flogskrift
Stridsskrift
Tidsskrift
Skrifter i samling
Aasens skrifter
skrift
SUBSTANTIV
Norrønt skript; av skrive
Teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar; form på skrivemåten av bokstavar og ord
Blindeskrift
Biletskrift
Bokstavskrift
Handskrift
Kileskrift
Skjønnskrift
Stavingsskrift
Skrifta i brevet var utydeleg
slag av prent; trykktype
Brødskrift
Ord, setning, tekst av skrivne eller prenta teikn
Innskrift
Overskrift
Hevde noko i skrift og tale
Tale etter skrifta
Det står i (den heilage) skrifta (Bibelen)
Skrifta på veggen
Mene tekel (sjå det)
Teikning, særleg i uttrykk
Sjå ut som ei skrift på marka (ein skugge)
skriftbilete, skriftbilde
SUBSTANTIV
Samla synsinntrykk som ei skriven eller prenta tekst gjev
Form, utsjånad på dei einskilde bokstavane i skrift