wordify
bokmålsordboka
skravl
SUBSTANTIV
snakk, prat
Høre skravl og latter
skravl
SUBSTANTIV
Av skravle
munn, snakketøy
Skravla gikk i ett kjør
Hold skravla! (hold kjeft!)
skravle
SUBSTANTIV
skravlebøtte
skravlebøtte
SUBSTANTIV
Person som skravler
nynorskordboka
skravl
SUBSTANTIV
Av skravle
Munn(tøy); snakketøy
Skravla gjekk i eitt køyr
Halde skravla (teie)
skravl
SUBSTANTIV
Det å skravle; prat, snakk
Høyre skravl og lått
skravle
SUBSTANTIV
skravlebytte
skravlebytte, skravlebøtte
SUBSTANTIV
Person som skravlar; ordgytar