wordify
bokmålsordboka
skje, skei
SUBSTANTIV
Norrønt skeið
Redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
Spiseskje, teskje, sauseskje
Ta skjeen i en annen hånd
Forandre seg helt, ta seg sammen
Gi inn med skjeer
Lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
Innhold, det som rommes i en skje
En skje tran
vevskei
sluk formet som et buet blad
skeid
SUBSTANTIV
Norrønt skeið
Om eldre forhold: kappridning, hestekappløp; kapprenn, kappløp
Kort sammenhengende opplæring, kurs
Folkedansskeid
skjeand, skeiand
SUBSTANTIV
Gressand med skjeformet nebb som i Norge hekker spredt opp til Helgeland, Spatula clypeata
skeilag, skjelag
SUBSTANTIV
Av skje
Sterk, bevegelig ramme i vevstol som brukes til å slå veften fast i renningen
nynorskordboka
skei
SUBSTANTIV
Norrønt skeið
Reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ause og/el. ete meir eller mindre flytande mat med
Barneskei
Matskei
Sølvskei
Teskei
Kniv, skei og gaffel
Ta skeia i ei anna hand
Endre seg heilt, ta seg saman
Gje inn med skei
Lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
Innhald i ei skei (1)
Ei skei tran
vevskei
sluk laga som eit boge blad
skeiand
SUBSTANTIV
Grasand med nebbet forma som ei skei
skeiblad
SUBSTANTIV
(innhald i) fremste, hole del av ei skei
Eit skeiblad medisin
Skeiforma blad
skeid
SUBSTANTIV
Norrønt skeið; samanheng med skei truleg eigenleg ‘skilje’
(køyre)veg mellom åkrane på ein gard
Vegstykke ein greier i eitt utan å kvile; fart, renn
Kapprenn, kappriding
Tidbolk (for eit skeid (3))
Kort samanhengande opplæring; kurs