wordify
bokmålsordboka
selvstendig, sjølstendig
ADJEKTIV
Etter tysk selbständig, egentlig ‘som står, består for seg selv’
Som tenker og handler uten å rette seg etter andre, som selv bestemmer, fri, uavhengig
En selvstendig stat, institusjon
Tenke selvstendig
En selvstendig natur, opptreden, oppfatning
En selvstendig løsning av et problem
original
Stå fram som en selvstendig forfatter
Som driver på egen hånd, for egen regning
En selvstendig næringsdrivende, håndverker
selvstendighet, sjølstendighet
SUBSTANTIV
Det å være selvstendig, frihet, uavhengighet
Vinne nasjonal selvstendighet
Arbeidet var preget av selvstendighet
selvstendighetsfølelse, sjølstendighetsfølelse
SUBSTANTIV
Følelse v å være selvstendig
selvstendighetsparti, sjølstendighetsparti
SUBSTANTIV
Parti som arbeider for nasjonal selvstendighet
nynorskordboka
sjølvstendig
ADJEKTIV
Etter tysk selbständig, eigenleg ‘som står for seg sjølv’
Som tenkjer og handlar utan å rette seg etter andre; som rår sjølv; fri, uavhengig, ubunden
Vere ein sjølvstendig person
Ein sjølvstendig institusjon, nasjon
Ei sjølvstendig framferd, meining
Ei sjølvstendig løysing på eit problem
Adverb:
Tenkje sjølvstendig
original
Stå fram som ein sjølvstendig forfattar
Som driv på eiga hand, for eiga rekning
Ein sjølvstendig næringsdrivande