wordify
bokmålsordboka
uavhengig
ADJEKTIV
Ikke avhengig; selvstendig, sjølstendig
En uavhengig stat
De kom til samme resultat uavhengig av hverandre
økonomisk uavhengig
Med egen inntekt eller formue
uavhengighet
SUBSTANTIV
Det å være uavhengig, frihet, selvstendighet
I unionstiden drømte vi om uavhengighet
uavhengighetserklæring
SUBSTANTIV
uavhengighetskamp
SUBSTANTIV
nynorskordboka
uavhengig
ADJEKTIV
Ikkje avhengig; som står fritt; sjølvstendig, sjølvhjelpen, sjølvhjelpt
Eit uavhengig rike
Politisk uavhengig(e) gruppe(r) (el. brukt subst:)
(dei) uavhengige
Produksjonen er uavhengig av olje
Eg reiser, uavhengig av vêret
økonomisk uavhengig
Med eiga inntekt