wordify
bokmålsordboka
sirkel
SUBSTANTIV
Fra latin ‘liten ring’, av circus ‘krets’
(plan figur som begrenses av en) krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
Røre, forstyrre ens sirkler ((etter Arkimedes) forstyrre en i noe en er svært opptatt med, komme inn på ens enemerker)
En (v)ond sirkel (det at to (eller flere) uheldige forhold, symptomereller lignendeforverrer hverandre)
krets, ring
De stod i en sirkel
krets, gruppe
Ferdes i de høyere sirkler (i fornemme kretser)
Lesesirkel, studiesirkel
sirkelbevis
SUBSTANTIV
Bevis som går ut fra eller inneholder det som skulle bevises, skinnbevis
sirkeldefinisjon
SUBSTANTIV
Definisjon av et ord eller begrep som inneholder det ordet eller begrepet som skal defineres, eller som inneholder ord som i sin tur blir definert ved hjelp av det opprinnelige ordet
sirkelsag
SUBSTANTIV
Sag med sirkelrundt, roterende sagblad
nynorskordboka
sirkel
SUBSTANTIV
Latin circulus ‘liten ring’ av circus ‘krins’
Krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum
Dra, teikne ein sirkel
Ein vond sirkel (noko vondt, leitt, vanskeleg som berre blir verre)
Plan figur som blir avgrensa av ein sirkel (1)
Flatevidda til ein sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
krins, ring
Dei stod i ein sirkel
gruppe, krins
Lesesirkel
Studiesirkel
Dei ferdast i sirklar som var ukjende for han
sirkelbane
SUBSTANTIV
Bane som går i sirkel
Satellitten gjekk i ein sirkelbane rundt jorda
sirkelboge
SUBSTANTIV
Avmerkt del av sirkellinja
sirkeldefinisjon
SUBSTANTIV
Rang definisjon der det som skulle definerast, finst i det som det er definert med