wordify
bokmålsordboka
gruppe
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, fra italiensk ‘forening’
Samling av personer eller ting som danner en enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
Atomgruppe, konsonantgruppe, målgruppe, partigruppe, pressgruppe, studiegruppe, teatergruppe, øygruppe
Danne grupper
Sosiale grupper
Arbeide, diskutere i grupper
Klassen ble delt inn i grupper
gruppearbeid
SUBSTANTIV
gruppebilde
SUBSTANTIV
gruppedynamikk
SUBSTANTIV
Psykologiske krefter som er virksomme innenfor en gruppe, for eksempel en klasse eller en familie
nynorskordboka
gruppe
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå italiensk
Personar eller ting som er samla eller lagar ein heilskap eller er ein del av ein heilskap; flokk, krins, pulje; deild, avdeling; kategori
Aldersgruppe
Folkegruppe
Partigruppe
Popgruppe
Studiegruppe
øygruppe
Samle seg i, dele seg inn i, arbeide i grupper
Ei gruppe forretningsfolk frå utlandet
Militante grupper har teke makta
Spele i gruppa The Swingers (ensemblet)
Sosiale grupper
gruppearbeid
SUBSTANTIV
Samarbeid i gruppe(r)
gruppebilete, gruppebilde
SUBSTANTIV
Bilete av fleire personar (oppstilte) saman