wordify
bokmålsordboka
kategori
SUBSTANTIV
Fra gr. ‘egenskap, utsagn’
gruppe eller klasse (av ting, fenomener eller mennesker) ordnet etter felles karakteristiske trekk eller egenskaper; type
Dele inn i kategorier
Ulike kategorier reklame
kategorisering
SUBSTANTIV
Det å kategorisere ting eller mennesker i grupper
Systemet er preget av rigid kategorisering av mennesker
kategorisere
VERB
Sette i en kategori eller gruppe; klassifisere
Jeg liker å kategorisere ting
Hendelsen ble kategorisert som svært alvorlig
kategorisk
ADJEKTIV
Som er uten forbehold eller begrensninger; bestemt, absolutt
Han kommer alltid med kategoriske påstander
Brukt som adverb
Forslaget var for dårlig, og de avviste det kategorisk
nynorskordboka
kategori
SUBSTANTIV
Frå gr. ‘eigenskap, utsegn’
gruppe eller klasse av ting, fenomen eller menneske, ordna etter felles karakteristiske trekk eller eigenskapar; type
Dele inn i kategoriar
Ulike kategoriar av bygningar
kategorisering
SUBSTANTIV
Det å kategorisere ting eller menneske i grupper
Kategorisering av testresultata
kategorisere
VERB
Plassere i ein kategori eller ei gruppe; klassifisere
Ho kategoriserte bøkene alfabetisk
Hendinga vart kategorisert som alvorleg
kategorisk
ADJEKTIV
Som er utan atterhald eller avgrensing; absolutt, fast
Påstanden hennar er veldig kategorisk
Brukt som adverb
Ho avviste kategorisk at ho hadde ete sjokoladen