wordify
bokmålsordboka
sikkerhet
SUBSTANTIV
Trygghet (mot fare, angrep eller lignende)
Det gjelder landets sikkerhet
Bringe noe(n) i sikkerhet
For sikkerhets skyld
For å sikre seg mot alle eventualiteter
Trygghet i opptreden, fasthet, presisjon
Utføre noe med stor sikkerhet
visshet
Vite noe med sikkerhet
garanti, pant
Gi, stille sikkerhet for et lån
sikkerhetsavtale
SUBSTANTIV
Avtale mellom stater for å trygge fred og sikkerhet
sikkerhetsbelte
SUBSTANTIV
Belte som blir brukt i biler (og fly) for å hindre personskader ved sammenstøt og andre uhell; jamfør bilbelte
sikkerhetscelle, sikkerhetsselle
SUBSTANTIV
Fangecelle uten annet inventar enn et sengeleie (som brukes for å hindre at en innsatt skal skade seg selv eller andre eller øve skadeverk)
nynorskordboka
tryggleik
SUBSTANTIV
Det å vere trygg; trygd, trygge tilhøve; vern; sutløyse; trygg hug, ro
å betre tryggleiken i trafikken, tryggleiken til sjøs
Arbeide for tryggleik i verda (fred og liknande)
Garantere tryggleiken til eit land
Ha tryggleik for at noko (ikkje) skal skje
Finne tryggleik og ro
Kjenne tryggleik i tilværet
Ho har ein eigen tryggleik over seg
tryggleikskjensle
SUBSTANTIV
tryggleikskonferanse
SUBSTANTIV
tryggingskonferanse
tryggleikspolitikk
SUBSTANTIV
tryggingspolitikk