bokmålsordboka
semitt
SUBSTANTIV
Person som hører til den semittiske språk- og folkegruppen
semittisk
SUBSTANTIV
Gren av afroasiatisk språk; jamfør hebraisk og arabisk
semittisme
SUBSTANTIV
Innbegrep av trekk som er særegne for semittene eller deres språk
Sympati for jødene; jamfør antisemittisme
semittisk
ADJEKTIV
Som gjelder semitt og semittisk
Semittisk opprinnelse
Semittisk språkbruk
nynorskordboka
semitt
SUBSTANTIV
Person som høyrer til den semittiske språk- og folkegruppa
semittisk
SUBSTANTIV
Grein av afroasiatisk språk; jamfør hebraisk og arabisk
semittisme
SUBSTANTIV
Samling av drag som er særeigne for semittane eller språket deira
Godhug, sympati for jødane, motsett antisemittisme
semittisk
ADJEKTIV
Frå tysk av Sem, namnet på den sonen til Noah som dei semittiske folka ættar frå etter Bibelen
Som gjeld semitt og semittisk
Semittisk opphav
Semittisk språkbruk