wordify
bokmålsordboka
jøde
SUBSTANTIV
Norr. júði; av lat. iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’
Etterkommer av et semittisk folk som i oldtiden bodde i Palestina
Person som hører til det mosaisk trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
Norske og danske jøder
jødedom
SUBSTANTIV
Jødisk religion og kultur
jødeforfølgelse
SUBSTANTIV
Organisert forfølgelse av jøder; jamfør pogrom
jødehat
SUBSTANTIV
Hat mot jøder og jødedom; antisemittisme
nynorskordboka
jøde
SUBSTANTIV
Norr. júði; av lat. iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’
Etterkomar av eit semittisk folk som i oldtida budde i Palestina
Person som høyrer til det mosaisk trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
Norske og danske jødar
jødedom
SUBSTANTIV
Jødisk religion og kultur
jødeforfølging, jødeforfylging
SUBSTANTIV
Organisert forfølging av jødar; jamfør pogrom
jødefolk
SUBSTANTIV