wordify
bokmålsordboka
hebraisk
SUBSTANTIV
Jf hebreer
semittisk språk som ble talt i det gamle Israel, og som det meste av Det gamle testamentet er skrevet på
Teologene måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
semittisk språk hovedsakelig brukt i Israel i dag
Han lærte seg hebraisk på kibbutz i Israel
hebraisk
ADJEKTIV
Av gresk hebraikos, jamfør norrønt (h)ebre(i)skr og hebreer
Som gjelder det bibelske Israel og israelitt
Som gjelder det moderne Israel og israeler
nynorskordboka
hebraisk
SUBSTANTIV
Jf hebrear
semittisk språk som vart talt i Israel, og som det meste av Det gamle testamentet opprinneleg var skriven på
Bibelstudentane måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
semittisk språk hovudsakleg brukt i Israel i dag
Ho lærte hebraisken sin på kibbutz i Israel
hebraisk
ADJEKTIV
Av gresk hebraikos, jamfør norrønt (h)ebre(i)skr og hebrear
Som gjeld det bibelske Israel og israelitt
Som gjeld det moderne Israel og israelar