bokmålsordboka
selv
SUBSTANTIV
Av selv
Ens egen personlighet, jeg
Finne sitt eget selv
selv, sjøl
DETERMATIV
Norrønt sjalfr
Står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
Det sier seg selv (er innlysende, selvfølgelig)
Bo for seg selv (alene)
Gå til seg selv (til sitt eget hjem, rom, oppholdssted)
Falle, komme, gå av seg selv (uten hjelp, som smurt)
Gå i seg selv (se )
Tvile på seg selv
Spørre seg selv
Være ærligheten selv (være tvers igjennom ærlig)
Der kan du se selv
Selv stod de bare og så på
Han sa det selv
Personlig, i egen person
Husbonden, arbeidsherren
Han selv
Han selv gjorde det
Kongen selv var til stede
Attributivt i formen selve eller sjølve:
Jeg tror det var selve fanden
Selve presten
Den rette, virkelige
Selve grunnfjellet stikker opp
Selve byen er ikke så stor
Selve garden er dårlig, men skogen er bra
Også i formen selveste eller sjølveste:
Selveste fylkesmannen hadde møtt opp
På egen hånd, uten hjelp
Han vil gjøre alt selv
Bygge hus selv
Være seg selv
(være, bli) slik en normalt er
Være seg selv nok
Ikke bry seg om noen annen
Komme til seg selv
Komme til bevissthet, bli normal (igjen)
Noe for seg selv
Ulik alle andre
Selv annen, tredje
To, tre medregnet en selv
Som adverb: til og med
Selv for deg blir dette for mye
Alle, selv barna, var med
Selv han ble redd
I forbindelsen
Selv om (brukt til å innlede en innrømmelsessetning)
selvaktelse, sjølaktelse
SUBSTANTIV
Aktelse for seg selv, for sitt eget verd
selvangivelse
SUBSTANTIV
Til og med 2016: oppgave fra en skattepliktig person eller institusjon til skattevesenet over inntekt og formue, sjølmelding; jamfør skattemelding
nynorskordboka
sjølv
SUBSTANTIV
Av sjølv
Natur, vesen i personlegdomen
Finne sitt eige sjølv
sjølv
DETERMATIV
Norrønt sjalfr
Til eit substantiv eller pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg, i eigen person; aleine, utan påverknad utanfrå
Han, ho sa det sjølv
Sjølve stod dei berre og såg på
Der kan du sjå sjølv
Vere tolmodet sjølv (vere det personifiserte tolmodet)
Spørje seg sjølv
Tvile på seg sjølv
Gå til seg sjølv (gå til sin eigen heim, opphaldsstad og liknande)
Det seier seg sjølv (det er innlysande, opplagt)
I eigen person
Kongen sjølv
Han sjølv gjorde det
Husbonden, (arbeids)herren
Han sjølv
Sjølve presten
Sjølve fanden
På eiga hand, utan hjelp
Byggje hus sjølv
Gjere alt sjølv
Den rette, eigenlege
Sjølve garden er bra, men husa er dårlege
Sjølve sentrum er ikkje så stort
Skjere seg inn på sjølve beinet
Av seg sjølv
Utan hjelp, utan vanskar
Falle, gå, kome av seg sjølv
For seg sjølv
Bu for seg sjølv
Gå i seg sjølv
Kome til seg sjølv
Få att medvitet, bli normal
Noko for seg sjølv
Ulik alle andre
Sjølv annan, tredje
Ein, to i tillegg til ein sjølv
Vere seg sjølv
Oppføre seg slik ein til vanleg gjer
Vere seg sjølv nok
Ikkje bry seg om nokon annan
Adverb: til og med, jamvel
Sjølv ho vart redd
Alle, sjølv barna, var med
Sjølv for deg blir dette for mykje
sjølvassuranse
SUBSTANTIV
Eigendel ved trygding
sjølvbate
SUBSTANTIV