wordify
bokmålsordboka
seg
Norrønt sik
Brukes for tredje person entall og flertall
Som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
Kjøpe seg en bil
Få seg noe mat
Føle seg uten ansvar
Han sier seg å ha utrettet store ting
Gå seg en tur
Forkjølelsen hadde bitt seg godt fast
Gråte seg i søvn
Landskapet åpnet seg
Sette seg til rette
Hun skjøt seg
Like seg godt
I prep-uttr:
Ha mange penger på seg
Være helt fra seg (av raseri)
En sak for seg
Betale hver for seg
Være rask av seg
Ikke gjøre mye av seg
segl
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’
Avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
Sette sitt segl under et dokument
Bryte seglet på et brev
Min munn er lukket med sju segl (jeg røper ingenting)
Seglstempel, signet
Kongens segl
segllakk
SUBSTANTIV
Av segl
Fast masse av harpiks med terpentin og fargestoff som blir brukt til å forsegle brev, pakker og lignende
segment
SUBSTANTIV
Fra latin av secare ‘skjære’
Del av et hele
Sirkelsegment, kulesegment
Samfunnsforskerne deler samfunnet inn i segmenter
Navn på de (forholdsvis) like deler som visse dyrekropper er sammensatt av (for eksempel hos leddormer, leddyr og virveldyr)
I språkvitenskap: utsnitt av talestrøm, for eksempel fon, fonem
nynorskordboka
seg
Norrønt sik
Objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
I samband med verb:
Ho slo seg
Han treivst
Han likte seg
Det forstår seg
Landskapet opna seg
Kjøpe seg ei bok
Gå seg ein tur
Få seg noko mat
Sjukdomen beit seg godt fast
Gråte seg i søvn
Setje seg til rette
Kjenne seg utan ansvar
I preposisjonsuttrykk:
Syne att
Gjere mykje av seg
Vere snar av seg
Betale kvar for seg
Det er sannsynleg
Det har mykje for seg
Vitlaus
Vere heilt frå seg (av sinne)
Ha mykje pengar på seg
segg
SUBSTANTIV
Norrønt seggr ‘mann’
fyr, kar
segregering
SUBSTANTIV
sege
SUBSTANTIV
Av sege
Seinvore, trottig menneske