wordify
bokmålsordboka
scene, sene
SUBSTANTIV
Fra latin, av gresk skene ‘scene, bu, telt’
Spilleplassen på et teater (utstyrt med kulisser, møbler og annet utstyr)
Scenen i lokalet var dårlig
Scenen forestiller en dagligstue
Applaus for åpen scene (før teppet er gått ned)
For åpen scene
Også: i full offentlighet
Gå til scenen
Bli skuespiller
Sette i scene
Planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
Avsnitt som en film eller en akt i et teaterstykke består av
Akten har tre scener
situasjon, opptrinn
Fryktelige, rørende, komiske scener
Pinlig opptrinn, oppgjør, trette
Lage scener
sceneri, seneri
SUBSTANTIV
Teaterdekorasjon, kulisse
landskap
Et idyllisk sceneri
scenestykke, senestykke
SUBSTANTIV
Stykke som er skrevet for oppføring på en scene; jamfør opera og skuespill
scenevant
ADJEKTIV
Vant til å opptre
nynorskordboka
scene, sene
SUBSTANTIV
Gjennom latin, frå gresk skene ‘bu (I,1), telt’
Speleplass på eit teater (utstyrt med kulissar, møblar og anna utstyr); skodeplass, speltile
Alle skodespelarane kom fram på scena
Scena viser ei daglegstove
podium
Lokalet hadde ei dårleg scene
Dvs før teppet har gått ned
Applaus for open scene
Setje i scene
Planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
Gå til scena
Bli skodespelar
For open scene
òg: openlyst
Avsnitt i ei akt i eit teaterstykke
Tredje scena i andre akta
hending, tilburd; episode, situasjon
Komiske, rørande scener
Oppgjer, oppstyr; skjenning
Lage scener
scenearbeidar, senearbeidar
SUBSTANTIV
scenearrangement, senearrangement
SUBSTANTIV
sceneinstruktør, seneinstruktør
SUBSTANTIV
Person som planlegg og førebur ei teateroppsetjing og samordnar dei kunstnarlege og tekniske sidene av produksjonen