wordify
bokmålsordboka
opptrinn
SUBSTANTIV
Etter tysk
oppgjør, scene
Det kom til et pinlig opptrinn mellom dem
Nå sjelden: scene, tablå i et skuespill
Loddrett del av trappetrinn; til forskjell fra inntrinn
opptrinnsrett
SUBSTANTIV
Jur. rett som en dårligere prioritert panthaver har til å rykke opp når den heftelsen som står foran, faller bort
nynorskordboka
opptrinn
SUBSTANTIV
Etter tysk
Underavdeling av eit skodespel, handling, scene
(hissig) oppgjer; hending, tilburd; episode, intermesso