bokmålsordboka
opera
SUBSTANTIV
Italiensk av opera per musica ‘musikkverk’
Teaterstykke der replikkene synges (til orkestermusikk); jamfør operette, syngespill
Operaen ‘Orfeo’ av Monteverdi
Institusjon som oppfører slike musikkdramatiske verker
Være engasjert ved operaen
Teaterbygning der det oppføres operaer
Gå i operaen
operand
SUBSTANTIV
Latin av operere
Mat. element som en regneoperasjon virker på, ledd; mat. i edb: data som skal behandles i maskin
operasanger
SUBSTANTIV
Sanger som synger i opera er ansatt ved opera
operasangerinne
SUBSTANTIV
nynorskordboka
opera
SUBSTANTIV
Italiensk av opera per musica ‘musikkverk’; av opus
Teaterstykke der ein syng replikkane (til orkestermusikk); ; jamfør operette og og syngjespel
Operaen Orfeo av Monteverdi
Komisk opera
Syngjespel
Institusjon som framfører, set opp opera (1)
Vere tilsett på, ved operaen
Teaterbygning der ein set opp opera (1)
Gå i operaen
operaframsyning
SUBSTANTIV
operahus
SUBSTANTIV
operasjon
SUBSTANTIV
Frå latin; av operere
Kirurgisk inngrep
Blindtarmoperasjon
Ta ein operasjon
I militærstell: større tiltak; flytting og gruppering av større troppestyrkar
Militær operasjon
Han miste livet under krigen i ein operasjon på norskekysten
Dristige operasjonar i Arktis
I matematikk: utrekning, kalkulasjon