wordify
bokmålsordboka
salong
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk, opphavlig fra germansk; samme opprinnelse som sal
Stort, flott selskapsrom (særlig i Paris på 1600- og 1700-tallet som møtested for kunstnere og politikere)
Holde salong
Samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning
Felles oppholdsrom på båt, hotell og lignende
Røykesalong
Alle gjestene samlet seg i salongen
Publikumsrom i teater, konsertsal og lignende
publikum
Hele salongen klappet
Utstillingslokale for kunst
Lokale for en viss yrkesutøvelse
Frisørsalong, motesalong
Salongmøblement; møbelgruppe som består av sofa(er) og lenestoler
I stua stod en helt ny salong
salongdekk
SUBSTANTIV
Dekk på skip der salongene fins
salonggevær
SUBSTANTIV
Lett gevær til målskyting innendørs
salongmusikk
SUBSTANTIV
Lett underholdningsmusikk
nynorskordboka
salong
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk, opphavleg frå germansk; same opphav som sal
Stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar); stasstove
Drikke kaffi i salongen
Halde salong
Samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte, litterær eller musikalsk underhaldning
Sams opphaldsrom på ein båt, eit hotell og liknande
Gjestene samla seg i salongen
Som etterledd i til dømes:
røykesalong, røykjesalong
Publikumsrom i ein konsertsal, eit teater og liknande
Publikum fylte salongen
publikum
Heile salongen klappa
Utstillingslokale for kunst
Lokale for visse kundetenester
Frisørsalong
Møbelgruppe av bord, sofa(er) og lenestol(ar); salongmøblement
Kjøpe seg ein ny salong
salongbord
SUBSTANTIV
bord i salongmøblement
salongbørse
SUBSTANTIV
salonggevær
salongdame
SUBSTANTIV
Kvinne som er mykje med i (berre er oppteken av) selskapslivet