wordify
bokmålsordboka
publikum
SUBSTANTIV
Av latin publicus ‘offentlig’
Allmennheten, folk
Museet er åpent for publikum
leserkrets; tilskuere, tilhørerskare
Publikum likte seg på konserten
publikummer
SUBSTANTIV
En av publikum, en av mengden
publikumsfrieri
SUBSTANTIV
Det å prøve å innynde seg hos publikum; det å satse på noe som en tror folk vil ha
publikumsvennlig
ADJEKTIV
Som publikum lett kan like, benytte eller lignende
nynorskordboka
publikum
SUBSTANTIV
Latin publicus ‘offentleg’
allmente, ålmente, folk, tilhøyrarar, tilskodarar, lesekrins
Museet er ope for publikum
Publikum likte seg på konserten
Skrive for eit større publikum
publikummar
SUBSTANTIV
éi(n) av publikum, av mengda
publikumsfrieri
SUBSTANTIV
publikumsfriing
publikumsfriing
SUBSTANTIV
Det å fri til, ynde seg inn hos publikum; det å satse på noko som ein trur at folk vil ha; publikumsfrieri