bokmålsordboka
sake
SUBSTANTIV
Japansk fra tungusisk rak; jamfør arak
Japansk risvin
sake
VERB
Norrønt saka, av sak
sake
VERB
Samme opprinnelse som sake
I kortspill: kaste kort fra en annen farge når en mangler den som spilles
sakefall
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: utbytte av innbetalte bøter
nynorskordboka
sake
SUBSTANTIV
Gjennom japansk frå tungusisk rak; jamfør arak
Japansk risvin
sake
VERB
Same opphav som sake
Kaste kort av ein annan farge når ein ikkje har den fargen som er spela ut
sake
VERB
Norrønt saka; av sak
Skulde, klage (på)
Kjenne seg saka i noko (kjenne at ein ikkje er uskuldig)
Sake seg
Kjære seg for noko leitt
sake seg
Kjære seg for noko leitt; Sjå: sake