bokmålsordboka
saksøke
VERB
Anlegge rettssak mot
Saksøke en for noe
Som substantiv i perfektum partisipp:
Saksøkte ble dømt til å betale erstatning
saksøker
SUBSTANTIV
Den som reiser en rettssak
nynorskordboka
saksøke, saksøkje
VERB
Reise søksmål mot
Saksøke ein for noko
Substantivert i perfektum partisipp:
(den) saksøkte vart dømd til å betale vederlag