wordify
bokmålsordboka
ruste
VERB
Fra lavtysk
forsyne, utstyre
Ruste seg til langferd
Være godt rustet for en oppgave
Ruste ut en ekspedisjon
Forsyne med krigsmateriell, væpne seg
Ruste en hær
Ruste seg til krig
Stormaktene ruster opp
Ruste opp
Bygge ut, forbedre (veinettet, skolene og lignende)
ruste
VERB
Bli rusten
Jern ruster lett
Ruste fast
Gammel kjærlighet ruster ikke (svekkes ikke)
Ruste opp
ødelegges av rust
rusten
ADJEKTIV
Angrepet av rust
En rusten kniv
hes
En rusten stemme
Være rusten i målet
ruste opp
ødelegges av rust; Se: ruste
nynorskordboka
ruste
VERB
Bli rusta, kaste seg, oksidere
Jern rustar lett
Ruste fast
I overført tyding:
Gammal kjærleik rustar ikkje (held seg)
Ruste opp
Bli øydelagd av rust
ruste
VERB
Frå lågtysk
Førebu (seg), bu (seg), utstyre
Ruste seg til langferd
Vere godt rusta for ei oppgåve
Ruste seg ut
Forsyne med krigsmateriell, væpne (seg)
Ruste ein hær
Ruste seg til krig
Stormaktene rustar opp
Setje i stand, vøle, betre
Ruste opp vegnettet
rusten
ADJEKTIV
hås, urein
Vere rusten i målet
Rusta (1)
ruste opp
Bli øydelagd av rust; Sjå: ruste