wordify
bokmålsordboka
uren, urein
ADJEKTIV
skitten
Urene hender, kokekar
I visse troer og religioner: besmittet og derfor skadelig
Uren mat
Urene ånder
Kvinnen ble regnet som uren etter fødselen
uklar, grumsete
Urene farger
Urent farvann (med skjær, båer og lignende)
Synge, spille urent (med skurrende bitoner eller lignende)
Uren hud
Med kviser og lignende
Ikke korrekt, ureglementert
Urent trav
Galopp i en travøvelse; brudd på regler
usedelig
Urene tanker
urenhet, ureinhet
SUBSTANTIV
Det å være uren
Være full av urenhet
Urenheter i metall, mineral
urenslighet, ureinslighet
SUBSTANTIV
Det å være urenslig
urenslig, ureinslig
ADJEKTIV
Ikke renslig
Være urenslig
Urenslig matstell
Moralsk klanderverdig, ufin
Bruke urenslige metoder
nynorskordboka
urein
ADJEKTIV
skiten, tilsulka
Ureine hender, koppar
Ureint vatn
I visse truer eller religionar: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
Dei kastelause blir rekna for å vere ureine
Urein mat
Ureine dyr
Kvinna vart rekna for urein etter fødselen
Som skriv seg frå djevelen:
Ureine ånder
ujamn; uklar
Ureint farvatn (sjø med skjer, båar og liknande)
Urein sikt
Ureint vêr (grugge)
Urein hud
Hud med kviser og liknande
ukorrekt; iblanda feil; ureglementert
Ein urein tone (litt falsk)
Syngje, spele ureint
Urein uttale
Ureint språk
Ureine fargar
Bruke ureine metodar
Ureint trav
Galopp i travrenn; brot på reglane
usedeleg, syndig
Leve (eit) ureint (liv)
Ureine tankar
ureining
SUBSTANTIV
Det å ureine; forsøpling, tilskitning
Luftureining
Vassureining
Ureining av miljøet
ureinske
Få bort ureininga
ureiningskjelde
SUBSTANTIV
Noko som ureinar
ureiningsproblem
SUBSTANTIV