wordify
bokmålsordboka
hes
ADJEKTIV
Jamfør norrønt háss
Uklar, klangløs og hvesende i stemmen; hås
Synge med sensuell og hes stemme
Bli hes av forkjølelse
Skrike seg hes
Brukt som adverb
Han hvisket hest
hesjetråd
SUBSTANTIV
Ståltråd som blir brukt til å spenne mellom staurene i en hesje, og som høy, korn eller lignende blir lagt på
heshet
SUBSTANTIV
Det å være hes håshet
Være plaget av heshet og sår hals
hesje
SUBSTANTIV
Rekke av staurer forbundet med stenger eller ståltråd i flere høyder, brukt til å tørke høy, korn eller lignende på
Stillas til å henge fisk på til tørking
nynorskordboka
hes
SUBSTANTIV
Norrønt hes
Leikende (i kjede, band)
hes
SUBSTANTIV
hesje
Setje opp ei hes
hesje
SUBSTANTIV
Rekkje av staurar samanbundne med stenger eller ståltråd i fleire høgder til å tørke høy, korn eller liknande på; hes
Stillas til å hengje fisk til tørking på
hesjefang
SUBSTANTIV
hesjeved