wordify
bokmålsordboka
rust
SUBSTANTIV
Norrønt rust
Liten skog, lund; (skogkledd) rygg
rust
SUBSTANTIV
Beslektet med rød
Vannholdig, (rød)brunt jernoksid som danner seg på jern og stål i fuktig luft
Banke rust
Behandle en bil mot rust
Plantesykdom som skyldes rustsopp
Kornrust
rustand
SUBSTANTIV
Rustbrun gressand med hvite og svarte vinger, tartargås, Tadorna ferruginea
rustning, rusting
SUBSTANTIV
Det å ruste, krigsforberedelse, opprustning
nynorskordboka
rust
SUBSTANTIV
Samanheng med raud
Lag av (raud)brunt jern(hydr)oksid som blir avsett på overflata av jern og stål i råmen luft eller i vatn
Banke rust
Behandle ein bil mot rust
Hås, skurrande lyd
Han svarte med rust i målet
Plantesjukdom framkalla av rustsopp
Kornrust
rust
SUBSTANTIV
Norrønt rust i stadnamn
Liten skog, lund; (skogkledd) rygg, lite høgdedrag
utslåtte
rustingskappløp, rustingskapplaup
SUBSTANTIV
våpenkappløp, kapprusting
Motarbeide rustingskappløpet
rusting
SUBSTANTIV
Det å ruste; krigsførebuing, væpning
Nedrusting
Opprusting
Utrusting