wordify
bokmålsordboka
rus
SUBSTANTIV
Av ruse
Beruselse, rangel
Sove ut rusen
Ta, drikke seg en rus
ekstase
I begeistringens rus
rusdrikk
SUBSTANTIV
Drikk som inneholder alkohol
ruse
SUBSTANTIV
Fra lavtysk opphavlig, trolig keltisk
Kurvlignende fiskeredskap
rush
SUBSTANTIV
Engelsk
Stor fart, stormløp
Lage mål på et rush (for eksempel i håndball)
Sterk tilstrømning av mennesker
Forretningene har et veldig rush før jul
nynorskordboka
rus
SUBSTANTIV
Jamfør svensk målføre på rus ‘på slump’, truleg frå lågtysk
Det å ruse; slump, skjøn
rus
SUBSTANTIV
Av ruse
ørsketilstand valda av rusgift, fyll, rangel
Ta, drikke seg ein rus
Sove ut rusen
Overgjeven glede, ekstase
Kjenslerus
rusdrikk, rusdrykk
SUBSTANTIV
Drikk som inneheld alkohol