wordify
bokmålsordboka
rigge
VERB
Utstyre fartøy med rigg; som adjektiv i perfektum partisipp:
En solid rigget skute
Rigge opp, til
Sette opp, stelle i stand
Rigge ned
Ta ned
utstyre, pynte, stase
Rigge seg ut, til
rigger
SUBSTANTIV
Person som har rigging av skip til yrke
riggerverksted
SUBSTANTIV
rigge opp, til
Sette opp, stelle i stand; Se: rigge
nynorskordboka
rigge
VERB
Utstyre (fartøy) med rigg; i perfektum partisipp:
Ei solid rigga skute
Rigge ned
Ta ned
Rigge opp
Setje opp (til dømes høgtalaranlegg)
Rigge til
Gjere klar
Refleksivt: kle, klede, pynte
Rigge seg ut, til
rigge ned
Ta ned; Sjå: rigge
rigge opp
Setje opp (til dømes høgtalaranlegg); Sjå: rigge
rigge til
Gjere klar; Sjå: rigge