wordify
bokmålsordboka
rettferd
SUBSTANTIV
rettferdighet
rettferdighet
SUBSTANTIV
Det å være rettferdig
Yte en full rettferdighet (behandle en etter fortjeneste)
rettferdighetssans
SUBSTANTIV
rettferdiggjøre
VERB
Frita for skyld; bevise sin uskyld
Rettferdiggjøre seg
Gjøre berettiget
én urettferdighet rettferdiggjør ikke en annen
Gi syndsforlatelse og del i det evige liv
Bli rettferdiggjort ved tro
nynorskordboka
rettferd
SUBSTANTIV
Av rettferdig i tilknyting til ferd 3
Det å vere rettferdig; rettvise
Yte full rettferd
Gjere rett og skil mot
rettferdsvederlag
SUBSTANTIV
Etter bokmål billighetserstatning
I jus: vederlag som Stortinget yter til folk som det offentlege har gjort urett mot; jamfør velferdsvederlag
rettferdskjensle
SUBSTANTIV
rettferdskrav
SUBSTANTIV