wordify
bokmålsordboka
retterbot
SUBSTANTIV
Norrønt réttarbót, egentlig ‘forbedring av retten’
Om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett
rettergang
SUBSTANTIV
En saks behandling for retten
rettersted
SUBSTANTIV
Sted der henrettelser går eller har gått for seg
rett
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som rett betydning trolig fra lavtysk
(kokt eller stekt) mat tillagd for seg eller som del av større måltid
Dagens rett
Tre retters middag
nynorskordboka
rettar
SUBSTANTIV
Av rette
bøddel
Avrettar
Særleg i samansetningar: person som rettar noko
Feilrettar
Stilrettar
rettar
SUBSTANTIV
Av rette
I samansetningar:
Likerettar
Opprettar
rettargang
SUBSTANTIV
Førehaving av ei sak i retten; prosess
rettargangsbot
SUBSTANTIV
Straff for uhøvisk åtferd i ei rettssak; prosessuell straff