bokmålsordboka
prosess
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin processus ‘framskreden’; se prosedere
forløp, utvikling, omdannelse
Kjemiske prosesser
La en sak gå til prosess
Gjøre kort prosess med
Avstraffe, gjøre det av med noen raskt og resolutt; handle raskt
Et lands rettergangsorden
Den engelske prosess
I edb: avgrenset serie av elektroniske inngrep eller handlinger
prosessfullmektig
SUBSTANTIV
Person, særlig advokat, som fører en sak for retten
prosessindustri
SUBSTANTIV
Industri som utnytter (automatisk styrte) kjemiske eller fysikalske prosesser
prosesskontroll
SUBSTANTIV
Regulering av kjemiske, fysikalske eller andre prosesser
nynorskordboka
prosess
SUBSTANTIV
Fransk, av latin processus ‘framskriding’; sjå prosedere
Utviklingsgang, kontinuerleg endringsrekkje
Kjemiske prosessar
Rettargangsmåte, del av rettssystemet
Sivilprosess
Straffeprosess
Truge med prosess
I uttrykk:
Gjere kort prosess
Straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart; handle raskt, ikkje vente med å
I edb: avgrensa serie av elektroniske inngrep eller handlingar
prosessdugleik
SUBSTANTIV
I jus: evne til å opptre på eiga hand i ei sak; prosessuell handleevne, prosesshabilitet; i privatrett: rettsleg handleevne
prosessfullmektig
SUBSTANTIV
I jus: person, i regelen ein advokat, som fører ei rettssak for ein av partane
prosessindustri
SUBSTANTIV
Industri der (automatiserte) kjemiske eller fysikalske prosessar blir nytta i produksjonen