bokmålsordboka
prosedere
VERB
Fra latin egentlig ‘skride fram’
Føre en sak for retten
Prosedere på
Bruke (noe) som argument
prosedere på
Bruke (noe) som argument; Se: prosedere
nynorskordboka
prosedere
VERB
Frå latin eigenleg ‘skride fram’
Føre ei sak for retten
Argumentere mot; påstå og liknande
Ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det
Prosedere seg til
Trette seg til
prosedere seg til
Trette seg til; Sjå: prosedere