wordify
bokmålsordboka
forløp
SUBSTANTIV
Jamfør forløpe
Tidsrom der noe foregår
Etter en tids forløp
prosess, utvikling
Sykdommens forløp
Møtet fikk et dramatisk forløp
forløper
SUBSTANTIV
Av tysk Vorlaüfer, opprinnelig om speider som ble sendt foran en hær
Budbærer som blir sendt i forveien; jamfør herold
Person som baner veien for andre
Edvard Munch var en forløper for ekspresjonismen
forstadium; bud, varsel
Urolighetene var en forløper for borgerkrigen
I sjøfart: vaier, tau eller lignende med krok til å hekte på krankrok eller annen redskap til heising
forløpe
VERB
Fra lavtysk; av for-
Om tid: gå
Noen år var forløpt
Brukt som adjektiv
Den forløpne delen av året
Utvikle seg; gå fram
Svangerskapet forløp normalt
Forløpe etter programmet
Forløpe seg
Forivre seg, handle overilt; gå over streken
forløpe seg
Forivre seg, handle overilt; gå over streken; Se: forløpe
nynorskordboka
forløp, forlaup
SUBSTANTIV
Tidsrom der noko går føre seg
Måte noko går føre seg på; prosess, utvikling
Forstå eit historisk forløp
Sjukdommen fekk eit uvanleg forløp
føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar
SUBSTANTIV
Av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær
Bodberar som blir send i førevegen; jamfør herold
Person som brøyter vegen for andre
Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
førestadium; bod, varsel
Den første føreløparen for jordskjelvet
I sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising