wordify
bokmålsordboka
refs
SUBSTANTIV
Mil. kortord for refselse
refselse
SUBSTANTIV
straff, irettesettelse
refser
SUBSTANTIV
Irettesetter, fordømmer
Være en streng refser
refse
VERB
Norrønt refsa
straffe, irettesette
Bli refset for sin oppførsel
nynorskordboka
refs
SUBSTANTIV
I militærstell: kortord for refsing
refsar
SUBSTANTIV
Irettesetjar, fordømmar
Vere ein streng refsar
refsing
SUBSTANTIV
Det å refse; (mild) form for straff i til dømes skule, fengsel og forsvar
refse
VERB
Norrønt refsa
straffe, tukte; gje refsing; irettesetje; kritisere
Bli refsa for åtferda si