wordify
bokmålsordboka
påtale
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt átala
kritikk, skrape
Få påtale for sin oppførsel
Det å bringe en sak inn for retten
Være undergitt offentlig påtale
påtale
VERB
Kritisere, gjøre innsigelse mot
Påtale ens oppførsel
Forholdene er blitt påtalt flere ganger
påtalemyndighet
SUBSTANTIV
øvrighetsperson med rett til å reise tiltale i straffesak
Riksadvokaten er øverste påtalemyndighet
påtaleunnlatelse
SUBSTANTIV
Det å la være å reise tiltale
nynorskordboka
påtale
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt átala
kritikk, refs(ing), skrape
Få påtale for åtferda si
I jus: det å reise sak for retten; straffsøking, tiltale
Krav om offentleg påtale
påtale
VERB
Kritisere, klandre, klage på
Påtale feil i saksførehavinga
I jus: reise påtale eller tiltale
Brotet skal påtalast når riksadvokaten krev det
påtaleavkall
SUBSTANTIV
Det å la vere å reise påtale påtalefråfall, påtalesløyfing
påtalefråfall
SUBSTANTIV
påtaleavkall